Kort beskrivelse av prosjektet:
Oppgaven har vært å tegne et samlingshus for et antall omgivende videregående skoler. Ved å sentralisere ulike funksjoner som bibliotek, sosiale arealer og matsal fungerer huset som et felles læresenter for elevene.
I en tidlig fase fant jeg ut at jeg ville fokusere på å gjøre huset tilgjengelig for offentligheten slik at det ikke blir stående tomt utenom skoletidene. Dette ville jeg uttrykke både i form og i tolking av programmet.
Så hvordan viser man at en bygning er åpen for alle i form? Jeg valgte å ta inspirasjon fra det mest offentlige jeg kjenner til, nemlig det offentlige rommet. Det jeg anser som spesielt med dette er at rommet bare fortsetter og fortsetter og består ikke av stengte vegger som man ofte finner i konvensjonelle bygninger. Ved å la gulvet være sammenhengende gjennom hele huset oppnås et interiør som jeg tror kan oppfattes som et offentlig rom. Jeg forsterket denne opplevelsen ved å koble gulvet til fjellet som grenser til tomten og huset ble dermed en offentlig vei per definisjon.
Hvordan fungerer interiøret? En utfordring har vært å definere rom når konseptet er at det skal være helt åpent. Derfor har jeg valgt ut fire parametere for å definere funksjonene: Møbler, et flatt gulv, dobbel takhøyde og til slutt det stengte rommet (se diagram, romdefineringer, s. 5).
Hvilken rolle spiller programmet i konseptet? Flere av funksjonene i programmet var hva man ofte tenker på som soner kun for ansatte, som for eksempel administrasjon, rengjøring og kjøkken Jeg valgte å utfordre denne ideen og gjøre det slik at disse funksjonene ble tilgjengelige for folk flest. Gjennom et internt bookingsystem kan selv de som ikke er elever anvende huset og dets muligheter. For eksempel kan man booke, utenom skoletider, kjøkkenet for å lage mat i større volumer, black boxen for å holde en forestilling, et singelrom som kontor, et konferanserom for lesesirkelen på søndager, det multifunksjonelle torget for en bryllupsfest, osv.
Hva oppnår man ved å koble huset med Enskede Gård? I planprogrammet står det: ”Stockholms ytterstad har till stor del vuxit fram etappvis och resulterat i stadsdelar som sinsemellan skiljer sig åt, men som i sig själva har ett homogent bostadsbestånd med likartade typologier och prisnivåer. (...) Slakthusområdet, som är tänkt att omvandlas under drygt ett decennium, är en del av denna utveckling. (...) En mer differentierad prisbild och lägre hyresnivåer finns att hitta i det befintliga beståndet, vilket gäller både bostäder och lokaler. Därför spelar programmets ambition att koppla samman Slakthusområdet med omkringliggande stadsdelar en viktig roll i att minska den geografiska segregationen mellan de olika områdena och skapa en funktionell helhet av dagens separata delar”. Utover dette ligger Lindeparken gymnasiesärskola i området og kan med grepet ta del av læresenterets tilbud.
Materialer? Ved å bruke materialer som ofte forekommer i et byrom kan følelsen av et offentlig og åpent rom forsterkes. I huset forekommer derfor stein, asfalt, betong, glass og stål. I tillegg har jeg fokusert på å la grensen mellom ute og inne defineres kun med glass samtidig som den dras inn ved den offentlige veien. Utover dette har jeg latt de rommene som er stengte få en varmere karakter, slik at de blir som små hus man går inn i, fra gaten.